Etter tidligere observasjoner så burde ikke dette være veldig overraskende. Kanskje det ikke er det heller, overraskende altså, men samtidig blir vi litt imponert over kreativitet, standhaftighet og klatreegenskaper hos toåringer.
Men det var en tidlig morgen, er litt usikker på hvilken dag, men tidlig var det. Klokken hadde enda ikke bikket 06.00 og vi sov godt i sengen. Dette er et perfekt tidspunkt for å snus rundt i kjøkkenskaper eller i andre hyller etter snop. Vi har tidligere observert at sjokolader er forsvunnet uten spor, men med papir liggende på merkelige steder, bak/under sofaen feks. Men tilbake til denne tidlige morgenen. Vi sover godt i sengen, merker ikke noe uvanlig, men langt der borte hører jeg en som roper på mamma. At han ikke kan sove, var tanken som gikk gjennom hodet. Jeg lå en stund og hørte på ropingen, det var ikke noe gråt, ingen ting som tydet på at han hadde vondt eller var redd eller noe slikt. Så jeg la hodet på puten og prøvde å overhøre han. Ikke vet jeg om jeg sovnet eller hva, men etter en stund stod mannen opp for å se hva ungen ville. Det var ikke vanskelig å finne han, det var jo bare å gå etter lyden. Jeg registrerte bevegelse i sengen og konstarterte at mannen sjekket dette ut og la meg stille og rolig til for å sove videre… Det fikk jeg ikke mulighet til. Etter kort tid kom mannen inn på soverommet, ba meg om å ta med fotoapparat og komme med han til kjøkkenet. Okey, med slike beskjeder før kl seks om morgenen, så må det være noe man bare MÅ ta bilde av. Og jada, det var jo selvsagt det.
For på kjøkkenet stod Fredrik med begge hendene oppi en boks med sjokade. Han hadde store problemer med å få hendene opp av boksen, den satt bare fast og det var grunnen til at han måtte vekke oss. Dessuten så ville han så gjerne ha smokken, men den var full i sjokade og var bare ekkel og klissete.
Han har da hentet stolen, klatret opp på kjøkkenbenken, strukket seg så lang han er for å få tak i boksen og deretter klatret ned på stolen igjen og startet festen. Boksen var nesten helt full, kjøpt dagen før. Noe man virkelig kan se på kjøkkenbenken og nedover skapdørene.
Her ligger også smokken som han så gjerne ville ha. Skjønner godt at han ikke ville putte den i munnen…
«Hva må vi gjøre nå da, Fredrik?» spurte jeg.
«Bade!» jublet gutten.
Kiwas verden 